Det er to typer glassfiberproduksjonsprosesser: to støping-rush-tegnemetode, en støping-Chi-ovn-tegnemetode.
Det er mye håndverk i børstene. Først smeltes glassråvarene til glasskuler, og deretter smeltes glasskulen sekundært. Denne prosessen har forskjellige ulemper som høyt energiforbruk, ustabil støpeprosess og lav arbeidsproduksjonshastighet, og er i utgangspunktet eliminert av store glassfiberprodusenter.
Den rustikke metoden til damovnen smelter sammen råvarer som bladstein til en glassløsning i ovnen. Etter at boblene er utelukket, transporteres den til den porøse lekkasjeplaten gjennom banen, og glassfiberen er laget av glassfiber. Ovnen kan produseres samtidig ved å koble hundrevis av lekkasjeplater gjennom flere kanaler. Denne prosessen er enkel, energisparing, forbruksreduksjon, stabil støping, høy effektivitet og høyt utbytte, noe som er praktisk for storskala automatisert produksjon og blir en mainstream internasjonal produksjonsprosess. Glassfiberen som produseres ved denne prosessen står for omtrent 90 prosent av den globale produksjonen.